Sonic Greenhouse – Lydgartneri

Sonic Greenhouse (norsk: Lydgartneri) utvikler en fysisk enhet for å skape, kontrollere og spille av lyder – et elektroakustisk instrument. 

Lydgartneriene er utformet for å stimulere musikalsk kreativitet, uten at brukere behøver å lese noter eller beherske tradisjonelle instrumenter. 

Sonic Greenhouse bygger på tidligere utviklingsarbeid. Prosjektet utvikles i 2024 videre med innovasjonsmilder fra Høgskulen på Vestlandet.

Prosjektteam

Prosjektet er knyttet til forskergruppene Materialitet, teknologi og bærekraft (MaTecSus) og Kairos ved HVL.

Bakgrunnen for prosjektet 

Sonic Greenhouse utnytter digital teknologi samtidig som den bevarer noen av de fordelene som vi kjenner fra fysiske instrumenter. Tanken er å frigjøre bruken fra det rent tonale, og samtidig senke terskelen for å uttrykke seg gjennom lyd og musikalske uttrykk. Et lydgartnerier er designet for å fange opp små vibrasjoner fra objekter festet til gartneriet, og omsette disse til manipulerbare lydlooper.

Lydgartneriene har fysiske kontrollere og sensorer som tillater brukerne å ta opp, manipulere, spille av og mikse lyder i sanntid. Lydene skapes ved å feste objekter til en plate (f eks i finér, som brukerne selv kan tilpasse) som kobles som et lokk til lydgartneriet. Dette lar brukeren skape et personlig og unikt lydgartneri ved å "plante" ulike objekter som kan avgi vibrasjoner, og dermed spilles med. Samtidig gjør denne modulære oppbyggingen det enkelt å endre oppsett, kun ved å bytte lokk. Slik kan en ha ulike konfigurasjoner tilgjengelig til lav kostnad.

En første prototype, her med ulike objekter som avgir lyd. Denne versjonen benyttet kun en enkel gitarmikrofon, tilhørende forsterket og en effektpedal.

Konseptskisse der objekter festes på lydgartneriet og benyttes for å lage lyder som danner grunnlaget for ulike looper.

Tidlig versjon, der oppsettet begynner å komme på plass. Her er imidlertid alt loddet sammen med ledninger. Neste fase blir å løse sammenkoblingen med kretskort og kontaktpunkter. 

Prosessen det kommende året vil handle om å forenkle alle ledd: elektronikken, koblingene, koden og ikke minst innkassing og fysiske kontrollmuligheter.

Prinsipper for loopingen 

Illustrasjonene nedenfor inkluderer en tidlig prototype av Sonic Greenhouse, den endelige versjonen vil helt sikkert se annerledes ut.

Samplinger (lyder) spilles i utgangspunktet inn, på inntil fire ulike spor. Hvert spor kan lagre et sample på en gitt maksimal varighet.

Hjulet på vestre side flytter innpunktet for den valgte loopen, mens høyre hjul styrer utpunktet. Loopene spiller kontinuerlig, slik at en hører effekten live.

Visualisering laget i Audacity, og er slik sett ikke en fullstendig representasjon av lydbehandlingen i Sonic Greenhouse.

Elektronikken spredt utover, i en versjon som kan utvikles til et selvbyggerkit. 

Vi ser her hjernen, en Daisy Seed, i midten av det største kretskortet. Rundt henger alle enkoderene. Vi ser også den ene kontaktmikrofonen til høyre.

Øverst til høre et LED-display som visualiserer hvilken del av den valgte loopen som er aktiv.

Loopene holdes hele tiden sømløse. Dette skjer noenlunde på samme måte som om vi skulle gjort dette manuelt: en del fra slutten av den til enhver tid gjeldende loopen (jmf valgt spor) flyttes til starten, og overgangen tones over i begynnelsen på sampelet.

Dette garanterer en fullstendig sømløs loop, siden kuttet (markert ved de røde strekene) er eksakt.

Denne prosessen skjer kontinuerlig, mange ganger i sekundet, mens brukeren flytter innpunkt og utpunkt. 

Visualiseringen i holder ikke helt. Loopene spiller nemlig hele tiden,  i hver sin kontinuerlige loop, selv om de blir forkortet, spilt baklengs (ved å flytte utpunkt tidligere enn innpunkt), eller hastigheten blir endret.

Til høyre er forskellige volum forsøkt illustrert, med ulik høyde på de forskjellige sporene.

I sum blir dette en fascinerende lek med lyder, og en kontinuerlig sammenstilling av disse. Sonic Greenhouse blir dermed et instrument som spilles live.

Sonic Greenhouse kombinerer et utviklingsprosjekt (frem mot et fungerende instrument) med et didaktisk prosjekt (skape ikke-tonal musikk). Dette involverer studenter, lærere i skolen og elever, før den endelige versjonen blir klar for et større publikum.

Parallelt er prosjektet del av kunstfaglig forskning, der instrumentet og utviklingen av det er nært knyttet til artistiske bruksmåter.